Abelprisens historie

Abelprisen blir delt ut hvert år til internasjonale forskere som har utmerket seg i matematikk. Prisen ble opprettet av regjeringen i 2002 og forvaltes av Det Norske Videnskaps-Akademi. Det tok over hundre år å få en pris oppkalt etter matematikeren Niels Henrik Abel.

Den første som ivret for å opprette en Abelpris var matematikeren Sophus Lie, den andre norske matematikeren av verdensformat. Like før han døde i 1899 samlet han støtte til et fond som skulle dele ut en Abelpris. Lie var inspirert av innsamlingen til Nansenfondet og trolig også Alfred Nobels planer om Nobelprisen som manglet fagområdet matematikk. Da Lie døde ble arbeidet ikke videreført.

Ny pris døde med unionen

Ved hundreårsminnet for Abels fødsel ble kong Oscar II interessert i å etablere en pris for å hedre Abel. Videnskaps-Selskapet som senere ble Det Norske Videnskaps-Akademi og matematikerne Carl Størmer og Ludvig Sylow arbeidet med statutter for prisen. Unionsoppløsningen i 1905 satte en stopper for planene. Fridtjof Nansen beklaget at det på norsk side, selv med bidrag fra matematiske miljø utenlands, ikke var økonomisk mulig å etablere et Abelfond. Han la til i et brev til matematikeren Elling Holst i 1906:

 «Den af salig Kong Oscar lovede Abelpris for til himmels med unionen.»

I 1929 var Niels Henrik Abel den første ikke kongelige som prydet norske frimerker. Senere har hans portrett prydet pengesedler, andre frimerker og utsmykninger (lenke til liste)

Flere har bidratt med biografiske bøker om Abel og kastet nytt lys på hans arbeid. En av dem var professor på Yale, matematikeren og norskamerikaneren Øystein Ore. I 1954 gav han ut biografien; Niels Henrik Abel – et geni og hans samtid.

Biografi ga fart på arbeidet

Matematiker og lyriker Arild Stubhaug publiserte i 1996 en biografi om Niels Henrik Abel. Biografien gav nytt grunnlag for en markering av 200-årsminnet for Abels fødsel i 2002, og for et nytt arbeid med å etablere en pris.

Under et tilfeldig møte i en bokhandel i Risør mellom Abel-biograf Arild Stubhaug og konsernsjef i Telenor Tormod Hermansen, i august 2000, ble de gamle planene om en stor internasjonal Abelpris tatt frem igjen.

Møtet resulterte i at Hermansen orienterte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om ideen, og Stubhaug tok saken opp med Matematisk institutt, ved Universitetet i Oslo.

Matematisk institutt ble engasjert og det ble satt ned en arbeidsgruppe med professorene Jens Erik Fenstad, Arnfinn Laudal og Ragni Piene, kontorsjef Yngvar Reichelt, universitetslektor Nils Voje Johansen og Arild Stubhaug for å vurdere om det skulle tas et nytt initiativ. Gruppen foreslo å opprette en ny pris.

Jens Stoltenberg ble inspirert

Stortingsrepresentanter og sentrale aktører innen universitets-, nærings- og kulturliv ble orientert og involvert i planene for en Abelpris. Tilbakemeldingene var udelt positive. Også fra de store internasjonale matematikk-organisasjonene kom det støtteerklæringer.

Statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde 23. august 2001, at regjeringen ville opprette en pris til minne om Niels Henrik Abel.

– Vi trenger et løft for matematikk og realfag. Niels Henrik Abel var en verdenskjent norsk matematiker som på få år satte varige spor i vitenskapens verden for nesten 200 år siden, sa Stoltenberg.

Han la vekt på at det var bred politisk enighet om prisen, og håpet at en årlig Abelpris ville styrke og inspirere både undervisningen og den vitenskapelige innsatsen. Abelfondet ble foreslått i Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag for 2002, som ble fremmet i oktober 2001, før regjeringsskiftet høsten 2001. Den påtroppende Bondevik II-regjeringen opprettholdt forslaget. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag og prisen ble opprettet i 2002. Fra 2012 kommer støtten til Abelprisen gjennom en ordinær bevilgning på statsbudsjettet, og det opprinnelige Abelfondet er oppløst

Jean-Pierre Serre første Abelprisvinner

Den første Abelprisen ble delt ut i 2003 til Jean-Pierre Serre i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi. Matematikeren Erling Størmer ble den første lederen for Abelkomiteen som foreslår vinner til styret i Akademiet. Jens Erik Fenstad ble den første leder for Abelstyret. Prisbeløpet ble i 2019 justert opp til 7,5 millioner norske kroner.