Abels håndskrevne manuskripter
Det norske firmaet Scatec, ved eier Alf Bjørseth, kjøpte manuskriptene i 2007 fra Institut Mittag-Leffler og det Kungliga Svenska Vetenskapsakademiet. Alf Bjørset donerte manuskriptene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Originalene oppbevares på Nasjonalbiblioteket.
Historien om de tre manuskriptene
av Arild Stubhaug
Nesten all matematikk Abel rakk å skrive i sitt korte liv ble publisert i Berlin i tidsskriftet Journal für die reine und angewandte Mathematik (også kalt Crelles journal).
Hva som skjedde med alle Abels originalmanuskripter etter at de var blitt trykt, synes tilfeldig; i alle fall ble de ikke returnert til opphavsmannen.
Trolig beholdt tidsskriftets redaktør, A. L. Crelle, manuskriptene. Noen av Abels manuskripter vet vi at Crelle ga eller solgte til den italienske matematikeren og manuskriptsamleren G. Libri. Han oppholdt seg i Paris og London der han solgte gamle bøker, brev og manuskripter i stor stil. Libri vendte på sine eldre dager tilbake til sin fødeby Firenze, men rakk aldri å få ordnet sine omfangsrike manuskriptsamlinger. Mye av materialet ble spredt for alle vinder etter hans død, noe ble til og med brukt som innpakningspapir. En del havnet hos den bibliofile grev G. Manzoni, som i sin tur solgte deler av sin samling til prins B. Boncompagni, en av tidens store manuskriptsamlere med en spesiell interesse for matematikk. Bonconpagni la sine samlinger ut for salg i 1898, og den svenske matematikeren Gösta Mittag-Leffler kjøpte den delen av samlingen som omfattet avskrifter og manuskripter med matematisk-vitenskapelig innhold fra middelalderen til nyere tid. I tillegg til det som var listet opp i Boncompagnis omfattende salgskataloger, fikk Mittag-Leffler kjøpt tre Abel-manuskripter.
Trykt i tidsskriftet Acta Mathematica
To av disse manuskriptene inneholder matematisk stoff som tidligere var trykt i Crelles journal i Berlin; det ene inneholder i tillegg et viktig brev til redaktør Crelle der Abel forteller om sin sykdom og forklarer hvorfor han måtte legge til side deler av sitt matematiske pionérarbeid. Det tredje Abel-manuskriptet som Mittag-Leffler skaffet seg, var imidlertid en matematisk avhandling som hittil ikke var kjent. Denne ble nå trykt i tidsskriftet Acta Mathematica, som til hundreårsminnet for Abels fødsel i 1902 utkom med tre bind, nærmere 1200 sider, spesielt viet Abel og hans matematikk.
Publiseringen av dette ukjente arbeidet vakte stor oppmerksomhet. Først og fremst fordi det viste seg at tidligere utgaver av Abels samlede arbeider ikke var fullstendige. Påkostede samleutgaver var blitt utgitt to ganger tidligere, i 1839 og 1881. Den første redigert av Bernt Michael Holmboe (Abels lærer), den andre mer fullstendig og kommentert av matematikerne Sophus Lie og Ludvig Sylow. Begge utgavene var finansiert av det offentlige, og ble oppfattet som en form for æresbevisning til landets mest berømte vitenskapsmann. Ludvig Sylow, som hadde lagt ned et stor arbeid i redigeringen av 1881-utgaven, tok nå også for seg det nye Abel-materialet. Og ved Den tredje skandinaviske matematikerkongressen, som ble avholdt i Kristiania i 1913, kommenterte Sylow materialet.
Etter publiseringen i 1902 la Mittag-Leffler Abel-manuskriptene tilbake i sitt kassaskap i sin villa i Djursholm utenfor Stockholm, og her ble det liggende i hundre år. Villaen med sitt store matematiske bibliotek ble ved donasjon gitt til Kungliga Svenska Vetenskapsakademien i 1916 til Institut Mittag-Leffler, som i dag er et av verdens fremste matematiske forskningssentra.
Et passende oppbevaringssted
Da jeg i 2001 begynte mitt arbeid med en biografi om Mittag-Leffler, og i perioder oppholdt meg ved instituttet i Djursholm, la jeg merke til disse manuskriptene. Og etter at Abelprisen ble opprettet og første gang utdelt i 2003 av det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, foreslo jeg overfor akademiets generalsekretær Reidun Sirevåg at et passende oppbevaringssted for disse manuskriptene måtte være Oslo; stedet der Abels navn nå minst én gang i året får hele den matematiske verdens oppmerksomhet. Et argument i saken var også at ingen av Abels originalmanuskripter fantes i Norge; bare skisser, notatbøker og brev i Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling.
Generalsekretær Sirevåg tok ideen med seg til akademiets preses Ole Didrik Lærum, som innledet samtaler med direktør Anders Björner ved Institut Mittag-Leffler. Bøygen i de gode planene var finansieringen.
Privat donor
Gleden var stor på alle sider da Lærum sommeren 2007 kunne meddele at han hos Scatec og Alf Bjørseth hadde funnet en privat donator som ville finansiere kjøpet. En kjøpekontrakt mellom Det Norske Videnskaps-Akademi og Institut Mittag-Leffler /Kungl. Vetenskapsakademien ble undertegnet 31. oktober 2007, og 6. desember kom manuskriptene med kurer fra Djursholm til Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Under en høytidelig seremoni med forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til stede sammen med en rekke personer innen biblioteks- og vitenskapsmiljøet overleverte Alf Bjørseth manuskriptene til Det Norske Videnskaps-Akademi som en gave til Akademiet i forbindelse med dets 150-årsjubileum.
Manuskriptene ble mottatt av nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, og de vil for fremtiden være deponert i Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling.
Niels Henrik Abels håndskrevne manuskripter.
Det er følgende tre manuskripter
1. Recherches sur les fonctions elliptiques (continuation). (8:o) 37 nummererte sider, udatert. Dette er siste del av Recherches, Abels mest omfangsrike avhandling, trykt første gang i 2. og 3. bind av Crelles journal, september 1827 og mai 1828. Avhandlingen finnes i begge utgavene av Abels samlede verker.
2. Note sur quelques formules elliptiques og et brev. (4:o) 8 nummererte sider, datert 25/9 1828 av Abel på side 7. Side 8 inneholder et brev frå Abel till Crelle. Avhandlingen ble trykt første gang i Crelles journal 1829, og er med i begge utgavene av Abels samlede verker.
3. Recherches sur les fonctions elliptiques (Second Mémoire). (8:o). 28 nummererte sider, datert 27. august 1828 av Abel. Dette manuskriptet ble første gang trykt i Acta Mathematica i 1902. Avhandlingen ble kommentert av Sylow i Om Abels arbeider og planer i hans sidste tid belyst ved dokumenter, som er fremkomne efter den anden udgave af hans verker, forelesning på Den tredje skandinaviske matematikerkongress, Kristiania 1913.