Biografi Niels Henrik Abel: Abels siste år

Da Abel i slutten av mai 1827 kom tilbake til Norge, ble utenlandsreisen hans nærmest sett på som mislykket. Han hadde ikke fått offentliggjort noe i Paris, og han hadde ikke besøkt den store Gauss i Göttingen.

Riktig nok fikk Abel trykt sine arbeider i Crelles Journal, men hvilken prestisje hadde dette nye tidsskriftet i Berlin? Abel fikk ikke fornyet stipendet sitt, han averterte i avisene etter privatelever, og han tok opp et privat lån, som han aldri rakk å betale tilbake. I tillegg til egne utgifter, ville han gjerne gjøre opp for familens gjeld. Da Finansdepartementet, etter fornyet søknad, igjen hadde nektet å gi Abel stipend, vedtok det akademiske kollegiet å støtte ham av egne midler.

Imponerende produksjon
Abel hadde nå bare et og et halvt år igjen å leve, og denne tiden er fylt av en imponerende rekke avhandlinger, som han på løpende bånd sendte til Crelle i Berlin, som ikke rakk å publisere i samme takt. Abel arbeidet både med algebraiske ligninger, elliptiske funksjoner og uendelige rekker, og leverte banebrytende bidrag på alle felter, og det aller meste ble sendt til Berlin. En viktig avhandling, om elliptiske funksjoner, i intens prioritetsstrid med den tyske matematikeren C.G.J. Jacobi, ble sommeren 1828 trykt i Astronomische Nachrichten i Altona.

Berlin
Abel fikk det økonomisk litt romsligere da han våren 1828 ble konstituert dosent og fikk en del undervisningsoppgaver mens en av professorene, Christopher Hansteen, var borte på en vitenskapelig ekspedisjon. Men noen fast stilling ved Universitetet i Christiania fantes ikke til ham, og Abel hadde etter mye tvil bestemt seg til å takke ja til en eventuell stilling i Berlin. Og sommeren 1828 så det ut til å lykkes. I seks uker var han da sammen med sin forlovede — som nå var guvernante ved Frolands jernverk, ved Arendal — og de gledet seg til å kunne gifte seg og sette bo i Berlin.

Mer sykdom
Men stillingen i Berlin gled i første omgang ut i det blå, og høsten 1828 arbeidet Abel i Chistiania intenst og feberaktig. Han var sengeliggende og syk i flere uker denne høsten, og innrømmet at det ligningsteoretiske arbeidet nå overgikk hans fysiske krefter. Da det nærmet seg jul ville han tilbake til Froland, til sin forlovede og venner ved jernverket. Han kom frem på slede, kald og hostende. Og etter et juleball, da han ville ut og avkjøle seg, begynte han å hoste blod. I tolv uker ble han sengeliggende, han fikk tilsyn av distriktets beste lege, og innimellom kjente han seg bedre. Ett matematisk arbeid fikk han skrevet: To-tre sider der han på nytt prøvde å formulere hovedtankene til den omfangsrike Paris-avhandlingen som han trodde var gått tapt.

Sykeleiet ble et dødsleie, tæringen tok overhånd. Abel var bare 26 år og syntes det var forferdelig at alt snart var over.

Omsorg for forloveden
Han forbannet sin Gud og sin tids vitenskap som ikke hadde fått bukt med sykdommen hans. Men raseriet vekslet med apati, og i roligere stunder syntes han synd på sin forlovede som nå ikke ville bli forsørget. Til sin venn B.M. Keilhau — lektor i geologi ved universitetet og en av de unge vitenskapsmennene han hadde reist sammen med ute i Europa — fikk Abel formidlet en bønn om at han, Keilhau, måtte ta seg av henne. Halvannet år senere var de to virkelig gift, og levde etter sigende lykkelig resten av livet. Men 6. april 1829 var det slutt for Niels Henrik.

For sent
Uten å vite hva som hadde skjedd på Froland, ble det to dager senere, 8.april, skrevet om og til Abel både i Paris og Berlin: Fra Paris ble det meldt at Paris-avhandlingen endelig var funnet igjen, lovordene begynte straks å strømme inn: Akademiets pris ble året etter gitt for Abels arbeid, og pengene havnet omsider hos hans alkoholiserte mor på Gjerstad. Fra Berlin skrev Crelle 8. april gledesstrålende at det nå var garantert at Abel ville få fast stilling der i byen. Crelle skrev : "For din fremtid kan du nå være helt rolig. Du hører til blant oss og er i sikkerhet" , og han avsluttet: "Du kommer til et godt land, til et bedre klima, nærmere vitenskapen og til oppriktige venner som setter pris på deg og er glad i deg."