Abelprisen er en vitenskapelig pris som tildeles innenfor matematikkfeltet. Abelprisen er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829). Prisen ble etablert av det norske Stortinget i 2002, i forbindelse med 200-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel. Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi på vegne av regjeringen ved Kunnskapsdepartementet.

Hovedformålet med Abelprisen er å anerkjenne banebrytende vitenskapelige prestasjoner i matematikk. Foruten å feire eksepsjonelle matematikere og fremragende matematiske arbeid, er Abelprisens formål også å øke matematikkfagets status i samfunnet. Det tredje formålet er å stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk.
 Les mer om Abelprisen

Niels Henrik Abel regnes som Norges største matematiker gjennom tidene. Han arbeidet frem revolusjonerende matematikk i sitt korte liv.
 Les mer om Abelprisens historie
Se også kortfilmen om Abelprisen (Youtube)

Abelprisen ble etablert av Stortinget i 2002 i forbindelse med 200-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel. Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi på vegne av den norske regjeringen gjennom Kunnskapsdepartementet.  
Les mer om Abelprisen på regjeringens nettsider

Abelprisen deles ut hvert år. 
Se Abelprisens arrangementer 

Kunngjøringen av Abelprisvinneren er normalt i mars. 
Se Abelprisens arrangementer 

Abelprisen deles ut under Abeluka, i mai hvert år. 
Se Abelprisens arrangementer

Abeluka holdes til ære for prisvinner og består av seremonielle arrangementer som overrekkelsen av Abelprisen i Universitetets Aula (UiO), prisforelesninger, regjeringsbankett og andre festligheter. 
Se Abelprisens arrangementer

Abelprisen består en glass-statuett utformet av den norske designeren Henrik Haugan. Prissummen er på 7,5 millioner NOK (tall fra 2021).
Se bilde av Abelpris-statuetten

Midlene tildeles via bevilgninger vedtatt av Stortinget. Midlene går fra Kunnskapsdepartementets budsjett. Abelprisen er den norske regjeringens pris.
Les mer om Abelprisen på regjeringens nettsider

Prispengene kan brukes helt fritt. Man ser eksempler på at noen prisvinnere velger å bruke pengene til å understøtte ulike vitenskapelige tiltak. Ett eksempel er Abelprisvinner Karen Uhlenbeck (2019), som brukte midler på EDGE-programmet for underrepresenterte grupper i matematikk ved The Institute for Advanced Studies (IAS), Princeton, New Jersey.

Abelprisvinnerne har ingen rapporteringsplikt for hvordan de bruker pengene.

Det kommer an på skattereglene i mottakerlandet, altså landet der Abelprisvinner er bosatt.

Abelprisen tildeles fremragende matematisk arbeid.
Se fullstendig oversikt

Alle. Man ikke nominere seg selv, og selv-nominasjon blir ikke vurdert. Nominasjoner kan komme fra enkeltpersoner så vel som institusjoner. 
Mer om nominasjoner og nominasjonsprosessen

Alle nålevende fremragende matematikere kan nomineres. Avdøde personer kan ikke nomineres til Abelprisen.

Enkeltpersoner, en eller flere, kan tildeles Abelprisen. Institusjoner og sammenslutninger kan ikke tildeles prisen.

Ja, men for å bli vurdert som en seriøs kandidat, er det et minimumskrav at vedkommende kan vise til publisering av minst én vitenskapelig matematisk artikkel i et fagfellevurdert tidsskrift. De som mener de har løst et uløst matematisk problem, men ikke har publisert i et fagfellevurdert tidsskrift, vil ikke bli vurdert som kandidat. 

Vitenskapelige artikler kjennetegnes ved at de vurderes av fagfeller innenfor samme fagområde. Tidsskriftet må være anerkjent innenfor grunnleggende vitenskapelige kriterier. Et av prinsippene for vitenskapelige artikler er at andre matematikere skal kunne forstå resonnementet og vedkjenne resultatet. 

Alle kan skrive en vitenskapelig artikkel og sende den inn til et anerkjent og fagfellevurdert tidsskrift.

Abelprisen driver ikke med publisering av vitenskapelige artikler. 

Se liste over anerkjente matematiske vitenskapelige tidsskrift

Nei. Det Norske Videnskaps-Akademi kan heller ikke bidra til publiseringer av artikler.

For å vinne Abelprisen må man først nomineres av en annen person eller institusjon. Alle kan sende inn nominasjoner, men man kan ikke nominere seg selv. Selv-nominasjoner vil ikke bli vurdert. 

Les mer detaljert om prosessen her

Det er styret ved Det Norske Videnskaps-Akademi som i siste instans vedtar hvilken kandidat som skal tildeles prisen. Styret vedtar tildelingen på bakgrunn av innstillingen fra den faglig kyndige Abelkomiteen. 

Leder av Abelkomiteen kommer fra Norge, som er Niels Henrik Abels hjemland. Abelkomiteens medlemssammensetning varierer fra år til år. Komiteen består av faglig kompetente medlemmer som utnevnes av Det Norske Videnskaps-Akademi etter innstilling fra Akademiets matematikkgruppe, basert på forslag fra International Mathematical Union (IMU) og European Mathematical Society (EMS). Leder for Abelkomiteen sitter i fire år om gangen. Øvrige komitemedlemmer sitter i to år.

Abelkomiteen vurderer nominerte kandidater og innstiller på en vinnerkandidat. Abelprisvinneren vedtas formelt av styret ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Komiteen møtes flere ganger i løpet av året for å vurdere nominasjonene.  

Komiteen går igjennom følgende: Abelprisens statutter (pdf), retningslinjene for komiteen, gjeldende etiske retningslinjer (pdf), innkomne nominasjoner og Abelprisens historikk. Det siste gjøres for å sikre at Abelprisen, over tid, representerer matematikkens fulle bredde.

Komiteen diskuterer seg fram til en liste med aktuelle navn og ser nærmere på hver enkelt kandidat. Komiteen kan kontakte eksperter i feltet som kan uttale seg om de ulike kandidatene eller underdisipliner innen matematikken. Komiteen arbeider seg fram til en kortliste med nominerte kandidater og gjør et dypdykk i hver enkelt kandidat. Komiteen diskuterer seg fram til en felles innstilling, som oversendes styret i Det Norske Videnskaps-Akademi for endelig vedtak. Komitéarbeidet er ulønnet.

Abelpriskomiteen vurderer blant annet de nominerte kandidatene. De ser blant annet på følgende kriterier: 

• Hvorvidt de matematiske arbeidene er i tråd med Abelprisens statutter og komiteens retningslinjer.
• Faglig kvalitet; hvorvidt det matematiske arbeidet er av eksepsjonell art.
• Faglig bredde; hvorvidt det matematiske arbeidet favner bredden innenfor matematikk, over tid.

Komiteen har selv forslagsrett og kan dermed nominere egne kandidater.

Se Komiteens retningslinjer (pdf) 

Når Abelkomiteens medlemmer avslutter sin tid i komiteen, går de inn i karantenetid på to år. I dette tidsrommet kan de ikke selv bli tildelt prisen. Det samme gjelder for komitemedlemmenes nære venner, samarbeidspartnere og familie.